Reuters, Tokyo, 19. januar – Japans største forretningslobbygruppe ignorerte det på tirsdag og krevde en økning fordi den forberedte seg på viktige vårlønnsforhandlinger med fagforeningen, og kalte pakkeøkningen «urealistisk» fordi selskapet var virkningen av COVID-19 tjenestemenn sa pandemien.
Keidanren annonserte retningslinjene for kommende lønnsforhandlinger som avsluttes i midten av mars, og understreket at gitt den nåværende økonomiske og helsemessige krisen er fokuset på å beskytte arbeidsplasser, ikke å heve lønningene.
Den forsiktige holdningen til næringslivslobbyen viser at etter at fagforeningen ledet av Rengo i fjor foreslo den laveste minstelønnen på syv år, var det vanskelige forhandlinger med fagforeningen ledet av Rengo, som ba om en enhetlig økning av grunnlønnen med 2 %. .
Inntil i fjor, da regjeringen la press på selskaper for å heve lønningene for å overvinne deflasjon og stagnasjon, har store selskaper hevet lønningene med mer enn 2 % hver vår i seks år på rad, og deflasjon og stagnasjon har plaget den japanske regjeringen.Inntil 20 år.
Ledere som Toyota Motor Corp. angir tonen for de årlige arbeidsforhandlingene om våren, og andre er annerledes.
Imidlertid har japanske selskaper de siste årene begynt å ta i bruk mer diversifiserte lønnsmetoder.For å unngå å tiltrekke seg unge fagarbeidere har de unngått fullskala lønnsøkninger og gått over til prestasjonsbasert lønn i stedet for ansiennitetsbasert lønn.
Lønnsstrategien er også påvirket av endringer i strukturen i det japanske arbeidsmarkedet.Omtrent 40 % av arbeiderne er lavtlønnede deltidsansatte og kontraktsarbeidere, som er dobbelt så mye som før den japanske boblen i 1990 sprakk.
Et økende antall lavtlønnede arbeidere har en tendens til å føre til at fagforeninger prioriterer arbeidssikkerhet og løser inntektsgapet mellom langtidsansatte og andre ansatte, i stedet for å øke lønningene betydelig.(Rapportering av Izumi Nakagawa og Tetsushi Kato; Redigering av Huang Biyu)
Innleggstid: 19-jan-2021